Hva er filting?

Filting er en av de eldste håndverksteknikk som finnes. Det er funnet spor etter filtprodukter i Tyrkia som man mener er ca 8000 år gamle. Ellers finner vi den sterkeste filttradisjon i Sentral-Asia. I Skandinavia ble filtingen tatt i bruk ca 500 e. Kr. I Norge har filtingen i hovedsak vært knyttet til tøfler, hatter, votter og den kjente vadmelen (der stoffet veves før filting) (Kilde: Hvistendahl, 2004).

Ved filting bruker man kardet ull som utgangsmateriale. Filting skjer ved at ullfibrene hekter seg sammen og danner et sterkt materiale. Denne sammenhektingen skjer ved hjelp av bevegelse, vann og grønnsåpe. I denne prosessen krymper plagget mye, avhengig av hvor tykt ulla legges. Det vanlige er at produktet halveres i størrelse. Ulla kan legges i ett lag -  kalt spindelvevteknikk - eller i flere lag. Fibrene legges da på kryss.

Mange ulltyper kan filtes, men ikke alle like godt. Kort sagt kan man si at underulla på sauen filter bedre enn overulla, og jo finere ullfibrene er, jo mer formbart blir produktet.

Jeg jobber mest med merinoull fra Australia. Det er en meget tynnfibret ull som filter raskt og som er lett å forme. De siste årene har jeg fått øynene opp for nunofilt som er en kombinasjon mellom ull og stoff - gjerne silke. Prinsippet med denne teknikken er at ullfibrene går igjennom silken i filteprosessen slik at silken blir trekt med i krympingen. Silken krymper altså ikke, men krøller seg sammen og danner en flott struktur. Silken som brukes bør være tynn.

Mange av mine produkter er uten søm, og kalles derfor skulpturell filt. Det betyr at de kan formes etter kroppen den skal passe på!